Brannavfall

Brannavfall skal alltid prøvetas for å avgjøre om det skal klassifiseres som farlig avfall eller ikke. Innholdet av eventuelle miljøgifter som avdekkes i brannavfallet, avhenger av hva slags industri/bedrift som har brent ned. Prøvene bør derfor avgjøres ut fra hva man kan forvente å finne, eller baseres på hva en eventuell miljøkartlegging sier. Dersom det er privat bolig som har brent ned, forventes det å finne mindre farlige miljøgifter, men både PAH, olje og asbest kan være aktuelt.

Det er flere grunner til at brente materialer og aske i utgangspunktet bør behandles med respekt og ses på som farlig avfall:

• Det kan inneholde PAH, PCB (fra vinduer, fuger og lignende), tungmetaller, olje og lignende.
• Forbindelser som er dannet i den fullstendige eller ufullstendige forbrenningen kan være skadelige
• Opprinnelig farlig avfall (som for eksempel brommerte flammehemmere i isolasjon) vil fortsatt være farlig i brannrestene
• Asbest

PAH er en farlig forbindelse som oppstår i brannavfall. Egentlig er det en gruppe av tjærestoffer, og flere av dem regnes som giftige og kreftfremkallende. Hvis konsentrasjonen i avfallet overstiger 0,1 prosent, eller 1000 mg/kg, skal det regnes som farlig.

Hvis prøvetakingen viser at grenseverdiene er overskredet, må avfallet håndteres som farlig avfall. Dette betyr at avfallet skal sendes til godkjent mottak for farlig avfall hvor det klassifiseres som «7152 organisk avfall uten halogen». Deretter går det til energigjenvinning (forbrenning) og/eller deponi, avhengig av avfallets konsistens og innhold.